i just feel so grotesquely empty and absurdly full at the same time. and i'm not even sure if i should scream or just lie incredibly still. i can't even fucking decide if i feel e-ve-rything, or, nothing.
- like, you feel conflicted, you mean?
i'm not talking about confliction, man, i'm talking about, i don't know, the terrible sensation of having the entire universe, and everything and everyone in it, inside your body, stretching your sanity way beyond it's limits, yet feeling so alone in the vastness and audacity of it, that there seems to be nothing there but you, you know?
_____
liten brøkdel av en finurlighet jeg skriver på. tjohei?
torsdag 22. mai 2014
onsdag 21. mai 2014
trettito.
du: let's dance
jeg: i don't dance, ever
du: come on, when in london you have to dance
jeg: if you say so
vi kyssa på dansegulvet, ved baren, utenfor puben, langs gata, utenfor tesco, på sofaen, i taxien
jeg hater at jeg var for full til å spørre om nummeret ditt
fredag 9. mai 2014
trettién.
kysset vårt
var som å finne
karlsvogna
ved første
øyekast
den første
vårdagen
hvor alle jakker
blir pikniktepper
åndedraget
etter å ha vært
under vann
for lenge
det var
befrielsen
etter et år fanget
i meg selv
Abonner på:
Innlegg (Atom)