trettini.

dusjvannet grenser mot koketemperatur i mine panikkprega forsøk på å fordampe hatet/smerten/sorgen som gror fast i meg. 

noen dager fungerer det.

andre dager begraver jeg meg i myke dyner og tårestrømmer; vugget inn i komatøslignende søvn av egne krampetrekninger