førtito.

jeg prøver så hardt å finne ordene som fanger, som forstår, følelsene mine, men jeg snubler rundt i ordbøker, fremmedord, musikk, visualiseringer, uten hell. for første gang på så, så, så lenge er tankene mine uoversettelige og ord ingen hjelp.

men det å møte ham var som å finne noe jeg ikke visste jeg hadde mistet. og det er alt jeg vet.

førtién.

andre februar

du fikk meg til å le og
hele verden ble vakrere og
jeg ville jo mest bare kysse deg

så

du sa dette var veldig hyggelig og
vi må gjøre det igjen og
takk for ikveld

men

du sendte aldri et nytt hei og
du svarte ikke på meldingen min og
du likte meg vel ikke allikevel

førti.

2015 var så jævla bra og så jævla vondt. i 2016 vil jeg tørre å være så kul som jeg kan være, gi mer faen i folk rundt meg, og vise fingeren til kjønnsidealer. (i to uker har jeg hatet at jeg er ei jente som ser for guttete ut, men sånn skal det ikke være. jeg tør å skinne meg, da tør jeg å drite i at guttene jeg forelsker meg i tror jeg er lesbisk og bare vil ha jenter med langt hår.)

fuck off, og velkommen?