jeg prøver så hardt å finne ordene som fanger, som forstår, følelsene mine, men jeg snubler rundt i ordbøker, fremmedord, musikk, visualiseringer, uten hell. for første gang på så, så, så lenge er tankene mine uoversettelige og ord ingen hjelp.
men det å møte ham var som å finne noe jeg ikke visste jeg hadde mistet. og det er alt jeg vet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar