tjue.

i happy feet sier ramón (om mumble) at "he's so accidentally cool". det er den første setningen jeg har snubla over som jeg synes er en ålreit forklaring på hvordan det er mulig at jeg har venner. accidental coolness.

nitten.

jeg er en stakkarslig sjukling som prøvde overbevise meg selv om at jeg ikke trenger en kjæreste, jeg kan ta vare på meg selv. tapte da jeg brant grøten og lå halvdød på sofaen. alene.

atten.

hver gang jeg sitter på løkka med moleskine og penn og alle tankene ført ned på papir, speider jeg ut av vinduet og håper litt at jeg skal se deg gå forbi, men kanskje du ikke bor her, kanskje du har flytta, hva faen veit jeg. og hva skulle det ført til, uansett? jeg er ikke det du leiter etter, og jeg tror ikke det at jeg sitter på kafé med hjerteskår i papirform kommer til å forandre dét.

sytten.

helst vil jeg bare sitte oppe hele natten og skrive kjærlighetsbrev, så jeg skriver og skriver og skriver, heller følelsene mine utover papiret til det er fylt til randen med sommerfuglene fra håndleddene mine, hjerteslagene jeg mister når jeg ser deg smile, rødfargen fra kinnene mine når jeg hører navnet ditt, kriblingen i magen når jeg tenker på hvordan det må være å få holde hånden din og de søvnløse nettene fulle av tanken om "oss".

så hiver jeg dem rett i søpla - kutter ut mellomleddet, kutter ut deg.

seksten.

om min evne til å tenke logisk og holde hodet kaldt er kjeglene, er dette spørsmålet bowlingkulen:

hadde han snakket med meg om jeg var penere?

femten.

lungene mine fylles av snøfnugg, men hjertet mitt smelter dem når jeg tenker på deg og da kan jeg puste igjen, selv med frost- og brannskader i hele brystet

fjorten.

hverdagen min er full av dårlige avgjørelser.

første: lasta ned tinder

andre: begynte å snakke med en fyr som sjarmerte meg istykker nesten med en gang

tredje: tillot meg selv å drømme om å kysse ham

fjerde: slutter ikke å tenke på ham enda han har slutta å svare.

dumme, dumme hjerne/hjerte.

tretten.

kvinnfolk (20) søker høy fyr med bra smil, tattiser og skjegg.

(hvor har du gjemt disse gutta, oslo?)

tolv.

who do you have to fuck to get some love around here?

(jeg er tjue år og overbevist om at jeg kommer til å dø alene.)

elleve.

deprimerende åpenbaring: gutter trenger ølbriller for å bli interesserte i meg

ti.

ligger på en sofa, stirrer på mobilen og skulle ønske jeg hadde nummeret hans så jeg kunne sende melding om at hvis han vil så hadde det vært kult å få besøk right now. fem om morningen. utenfor selvmordsbrua. hashtag stalker. 

(teknologi har ødelagt meg,

men det er en annen historie)

ni.

han kysser som en gud

i drømmene mine

men i virkeligheten har jeg kun sitti ved siden av ham og tenkt på hvor himla godt han lukter og om han ikke bare kunne kommet enda litt nærmere. men jeg har samme forførelsesevner som en ukyssa trettiåring og blodet mitt hadde for lav promille til å ta store sjanser.

men i drømmene mine - fyfaen.

åtte.

note to self: slutt å falle for 30+ menn (les: kjendiser) du aldri får tak i

syv.

det er få yrker jeg skulle ønske jeg hadde tatt r-matte på vgs for, men å være astronom hadde vært ganske jævlig bra. i en av dokumentarene om universet snakker de om the big bang og kampen mellom materie og antimaterie, og sier det at om det ikke hadde vært en milliard og én materie for hver ene milliard med antimaterie så ville aldri universet slik vi kjenner det blitt til. og med det i tankene er det helt greit at jeg til stadighet er i ubalanse, at livet mitt aldri bare går opp i opp; for om universet hadde gått opp i opp helt i starten, så hadde ikke stjernehimler og planeter og galakser fått begynne i det hele tatt. sånn sett er vel ubalanse det vakreste som finnes. 

seks.

jeg har tenkt på deg så jævlig lenge og tenkt at det skulle liksom alltid skje noe mellom meg og deg, det har alltid liggi i kortene; men nå da jeg så deg igjen stod du med ei anna jente og dere kyssa og jeg tenker at kanskje jeg har lest kortene feil. eller kanskje den éne sjansen jeg fikk var da vi drakk øl i frognerparken til midt på natta og jeg hele tiden vurderte å kysse deg uten å gjøre det, og jeg ikke turte si det før etterpå og du sa at faen, jeg tenkte det samme selv. nå er jeg alene og når navnet ditt står i facechatten vurderer jeg hele tiden om jeg skal si hei, men jeg gjør aldri det. ja, jeg har nok sikkert lest kortene feil.

fem.

hjertet mitt er beskytta av jordas atmosfære og kjærligheten er meteorider som skytes mot meg i 72 kilometer i sekundet og som fordamper før jeg treffes. nei, noen har truffet meg. de har etterlatt kratere i hjertet mitt; hjertet som nå ligner mer på grand canyon enn hjertene som staver ut "jeg ♥ deg».

fire.

jeg hører på radioactive på repeat fordi det éne innpustet beskriver så godt hvordan det er å våkne opp og lære seg selv å puste igjen når søvnen har tatt alle den selvgående motorikken fra minnet og erstattet den med drømmer man ikke kan tolke fordi internett sier så mye forskjellig. mister jeg tenna i drømmer fordi jeg er redd for å miste tenna, fordi jeg stresser med økonomi eller fordi jeg sliter med selvbildet? noen ganger er ikke google din venn, og hvem er det da?

tre.

åler meg inn i skinnyjeans som er minst en størrelse for liten og beina mine ser fantastiske ut. but that's pretty much it. håret er et kråkereir, sminken er på halv åtte, alle genserne mine ser rare ut på meg, bhene mine er for stramme. jeg har lagt meg ut og sjansen for å finne en gutt som liker meg ble med ett enda mindre. ved mindre han liker bein. beina mine er bra.

to.

dette er første sommeren siden jeg var tretten jeg ikke har blitt kyssa. jeg vet ikke hva som er mest deprimerende, at jeg i seks somre alltid har hatt en eller annen å kysse, eller at jeg nå ikke har det.

én.

jeg tråkker istykker tøyskoa mine, grünerløkkas asfalt spiser seg nærmere føttene mine mens jeg ser på alle som står i kø uttafor parkteatret bar; med og uten sigaretter, med og uten venner, med og uten kjærester. jeg vurderer å stille meg i kø, tenker at kanskje noen starter en samtale, kanskje jeg kysser noen etterhvert som øl og tretthet sliter ut dømmekrafta mi, kanskje jeg blir med noen hjem. men jeg stiller meg ikke i kø, snakker ikke med noen, kysser ingen, blir ikke med noen hjem. jeg bare fortsetter å tråkke istykker tøyskoa mine.