fire.

jeg hører på radioactive på repeat fordi det éne innpustet beskriver så godt hvordan det er å våkne opp og lære seg selv å puste igjen når søvnen har tatt alle den selvgående motorikken fra minnet og erstattet den med drømmer man ikke kan tolke fordi internett sier så mye forskjellig. mister jeg tenna i drømmer fordi jeg er redd for å miste tenna, fordi jeg stresser med økonomi eller fordi jeg sliter med selvbildet? noen ganger er ikke google din venn, og hvem er det da?

tre.

åler meg inn i skinnyjeans som er minst en størrelse for liten og beina mine ser fantastiske ut. but that's pretty much it. håret er et kråkereir, sminken er på halv åtte, alle genserne mine ser rare ut på meg, bhene mine er for stramme. jeg har lagt meg ut og sjansen for å finne en gutt som liker meg ble med ett enda mindre. ved mindre han liker bein. beina mine er bra.

to.

dette er første sommeren siden jeg var tretten jeg ikke har blitt kyssa. jeg vet ikke hva som er mest deprimerende, at jeg i seks somre alltid har hatt en eller annen å kysse, eller at jeg nå ikke har det.

én.

jeg tråkker istykker tøyskoa mine, grünerløkkas asfalt spiser seg nærmere føttene mine mens jeg ser på alle som står i kø uttafor parkteatret bar; med og uten sigaretter, med og uten venner, med og uten kjærester. jeg vurderer å stille meg i kø, tenker at kanskje noen starter en samtale, kanskje jeg kysser noen etterhvert som øl og tretthet sliter ut dømmekrafta mi, kanskje jeg blir med noen hjem. men jeg stiller meg ikke i kø, snakker ikke med noen, kysser ingen, blir ikke med noen hjem. jeg bare fortsetter å tråkke istykker tøyskoa mine.