trettini.

dusjvannet grenser mot koketemperatur i mine panikkprega forsøk på å fordampe hatet/smerten/sorgen som gror fast i meg. 

noen dager fungerer det.

andre dager begraver jeg meg i myke dyner og tårestrømmer; vugget inn i komatøslignende søvn av egne krampetrekninger

trettiåtte.

jeg vurderer å flytte til et annet land for en gutt jeg aldri har møtt eller hatt en eneste dialog med.

trettisyv.

jeg har gått ned nesten ti kilo og ingen ser det nå som vi pakker oss inn i de største, varmeste genserne