tjuesyv.

det hadde vært så fint å bare sende meldingen "jeg vil at du skal kysse meg", men jeg finner ikke motet under alle "hva om"-ene.

tjueseks.

jeg har bestemt meg for at mandager ikke lengre skal være blå, at mandager skal farges av håp og kjærlighet. så på mandager drømmer, maler, skriver, ønsker jeg. og på en mandag skal jeg møte en gutt, en gutt som får meg til å føle meg dum og smart på riktige måter, som smiler skjevt og leser bøker, en gutt som kanskje får sommerfugler i magen av latteren min første gangen han hører den, som ser sjarmen i at jeg stiller rare spørsmål og ikke har noe imot å svare. eller kanskje jeg møter ham på en onsdag eller en lørdag, hvem vet, men mandagen min står åpen, full av håp og kjærlighet.

tjuefem.

jeg drømte at han bad meg ut. at han ville vise meg sitt oslo. at vi kyssa. og det var perfekt, jeg våknet så lykkelig at det kjentes ut som om hjertet skulle hoppe ut av brystkassa. men så innså jeg at det kun var en drøm, og at han ikke kom til å ringe meg idag for å ta meg med ut. og det gjorde overraskende vondt.