førtito.

jeg prøver så hardt å finne ordene som fanger, som forstår, følelsene mine, men jeg snubler rundt i ordbøker, fremmedord, musikk, visualiseringer, uten hell. for første gang på så, så, så lenge er tankene mine uoversettelige og ord ingen hjelp.

men det å møte ham var som å finne noe jeg ikke visste jeg hadde mistet. og det er alt jeg vet.

førtién.

andre februar

du fikk meg til å le og
hele verden ble vakrere og
jeg ville jo mest bare kysse deg

så

du sa dette var veldig hyggelig og
vi må gjøre det igjen og
takk for ikveld

men

du sendte aldri et nytt hei og
du svarte ikke på meldingen min og
du likte meg vel ikke allikevel

førti.

2015 var så jævla bra og så jævla vondt. i 2016 vil jeg tørre å være så kul som jeg kan være, gi mer faen i folk rundt meg, og vise fingeren til kjønnsidealer. (i to uker har jeg hatet at jeg er ei jente som ser for guttete ut, men sånn skal det ikke være. jeg tør å skinne meg, da tør jeg å drite i at guttene jeg forelsker meg i tror jeg er lesbisk og bare vil ha jenter med langt hår.)

fuck off, og velkommen?

trettini.

dusjvannet grenser mot koketemperatur i mine panikkprega forsøk på å fordampe hatet/smerten/sorgen som gror fast i meg. 

noen dager fungerer det.

andre dager begraver jeg meg i myke dyner og tårestrømmer; vugget inn i komatøslignende søvn av egne krampetrekninger

trettiåtte.

jeg vurderer å flytte til et annet land for en gutt jeg aldri har møtt eller hatt en eneste dialog med.

trettisyv.

jeg har gått ned nesten ti kilo og ingen ser det nå som vi pakker oss inn i de største, varmeste genserne

trettiseks.

hvis jeg bare blir litt tynnere/penere/søtere

da blir alt så mye bedre

da ordner alt seg

(jeg veit det ikke er sant, sånn egentlig, men dette uendelige ønsket om kjærlighet tømmer meg for all forstand)

trettifem.

mesteparten av tiden skjønner jeg ikke engang hvorfor jeg gidder å håpe (les: bruke tid på gutter)

trettifire.

jeg gråter så stille at jeg nesten ikke tør puste, i frykt for å bryte sammen under fortsettelsen av mitt eget liv. 

trettitre.

i just feel so grotesquely empty and absurdly full at the same time.  and i'm not even sure if i should scream or just lie incredibly still. i can't even fucking decide if i feel e-ve-rything, or, nothing.

- like, you feel conflicted, you mean?

i'm not talking about confliction, man, i'm talking about, i don't know, the terrible sensation of having the entire universe, and everything and everyone in it, inside your body, stretching your sanity way beyond it's limits, yet feeling so alone in the vastness and audacity of it, that there seems to be nothing there but you, you know?

_____
liten brøkdel av en finurlighet jeg skriver på. tjohei?

trettito.

du: let's dance

jeg: i don't dance, ever

du: come on, when in london you have to dance

jeg: if you say so

vi kyssa på dansegulvet, ved baren, utenfor puben, langs gata, utenfor tesco, på sofaen, i taxien

jeg hater at jeg var for full til å spørre om nummeret ditt

trettién.

kysset vårt

var som å finne

karlsvogna

ved første

øyekast

den første

vårdagen

hvor alle jakker

blir pikniktepper

åndedraget

etter å ha vært

under vann

for lenge

det var

befrielsen

etter et år fanget

i meg selv

tretti.

jeg: hva faen er greia, egentlig?
du: hva mener du?
jeg: ... bare glem det

mitt kjærlighetsliv = dagdrømmer

tjueni.

det er så jævlig kjedelig å være forelska i en som ikke vil ha meg.

tjueåtte.

kjære kjærlighet, din onde jævel

du var der alle gangene jeg falt for feil fyr. da jeg ble, enda jeg skulle dratt. de tre gangene jeg tilga (repetert) utroskap. gangene jeg våkna av at kjæresten min hadde presset seg inn i meg. alle gangene jeg gråt istykker putene mine. alltid var du der, enda jeg ba – trygla – deg om å la meg være i fred. fuck deg, sa jeg, jeg trenger deg ikke. fuck fuck fuck. stikk. og for et år siden trodde jeg du stakk. jeg trodde jeg var ferdig. endelig, liksom.

men nå er du her igjen. og enda det er fint å vite at jeg enda kan kjenne kriblinger i fingertuppene og kiling i magen; at jeg ikke klarer å slutte å smile fordi jeg tenker på en fyr, så hadde det vært ålreit om du bare kunne gå igjen. for dette kommer ikke til å skje, og det veit du godt.

med sånn noenlunde vennlig hilsen,
frk. enveisforelska

tjuesyv.

det hadde vært så fint å bare sende meldingen "jeg vil at du skal kysse meg", men jeg finner ikke motet under alle "hva om"-ene.

tjueseks.

jeg har bestemt meg for at mandager ikke lengre skal være blå, at mandager skal farges av håp og kjærlighet. så på mandager drømmer, maler, skriver, ønsker jeg. og på en mandag skal jeg møte en gutt, en gutt som får meg til å føle meg dum og smart på riktige måter, som smiler skjevt og leser bøker, en gutt som kanskje får sommerfugler i magen av latteren min første gangen han hører den, som ser sjarmen i at jeg stiller rare spørsmål og ikke har noe imot å svare. eller kanskje jeg møter ham på en onsdag eller en lørdag, hvem vet, men mandagen min står åpen, full av håp og kjærlighet.

tjuefem.

jeg drømte at han bad meg ut. at han ville vise meg sitt oslo. at vi kyssa. og det var perfekt, jeg våknet så lykkelig at det kjentes ut som om hjertet skulle hoppe ut av brystkassa. men så innså jeg at det kun var en drøm, og at han ikke kom til å ringe meg idag for å ta meg med ut. og det gjorde overraskende vondt.

tjuefire.

jeg vil skrive om tinga som betyr noe. om feminisme, abort, prostitusjon og hvordan det føles å være i et demokrati uten å se hvilke bevegelser jeg selv kan sette i sving uten å være politiker. om å vite at jeg er psykisk syk, men ikke få noen svar eller løsninger eller hjelp av støttesystemet. jeg vil skrive om det. men orda svikter og tårene presser på før jeg kommer så langt, for tanken på å måtte forsvare vår rett til å ha det bra gjør vondere enn all hjertesorg jeg noensinne har kjent

tjuetre.

han avviste meg før snøen kom. nå som snøen forsvinner er han tilbake i huet mitt og når jeg drømmer om kyss kiler en bart mot nesa. men jeg var nok bare en delsetning, kanskje bare et semikolon, i kapittelet om hans 2013, så

fuck barten hans. fuck at han er så flink til å synge. fuck at han ikke ville ha meg.