fjorten.

hverdagen min er full av dårlige avgjørelser.

første: lasta ned tinder

andre: begynte å snakke med en fyr som sjarmerte meg istykker nesten med en gang

tredje: tillot meg selv å drømme om å kysse ham

fjerde: slutter ikke å tenke på ham enda han har slutta å svare.

dumme, dumme hjerne/hjerte.

tretten.

kvinnfolk (20) søker høy fyr med bra smil, tattiser og skjegg.

(hvor har du gjemt disse gutta, oslo?)

tolv.

who do you have to fuck to get some love around here?

(jeg er tjue år og overbevist om at jeg kommer til å dø alene.)

elleve.

deprimerende åpenbaring: gutter trenger ølbriller for å bli interesserte i meg

ti.

ligger på en sofa, stirrer på mobilen og skulle ønske jeg hadde nummeret hans så jeg kunne sende melding om at hvis han vil så hadde det vært kult å få besøk right now. fem om morningen. utenfor selvmordsbrua. hashtag stalker. 

(teknologi har ødelagt meg,

men det er en annen historie)

ni.

han kysser som en gud

i drømmene mine

men i virkeligheten har jeg kun sitti ved siden av ham og tenkt på hvor himla godt han lukter og om han ikke bare kunne kommet enda litt nærmere. men jeg har samme forførelsesevner som en ukyssa trettiåring og blodet mitt hadde for lav promille til å ta store sjanser.

men i drømmene mine - fyfaen.

åtte.

note to self: slutt å falle for 30+ menn (les: kjendiser) du aldri får tak i

syv.

det er få yrker jeg skulle ønske jeg hadde tatt r-matte på vgs for, men å være astronom hadde vært ganske jævlig bra. i en av dokumentarene om universet snakker de om the big bang og kampen mellom materie og antimaterie, og sier det at om det ikke hadde vært en milliard og én materie for hver ene milliard med antimaterie så ville aldri universet slik vi kjenner det blitt til. og med det i tankene er det helt greit at jeg til stadighet er i ubalanse, at livet mitt aldri bare går opp i opp; for om universet hadde gått opp i opp helt i starten, så hadde ikke stjernehimler og planeter og galakser fått begynne i det hele tatt. sånn sett er vel ubalanse det vakreste som finnes. 

seks.

jeg har tenkt på deg så jævlig lenge og tenkt at det skulle liksom alltid skje noe mellom meg og deg, det har alltid liggi i kortene; men nå da jeg så deg igjen stod du med ei anna jente og dere kyssa og jeg tenker at kanskje jeg har lest kortene feil. eller kanskje den éne sjansen jeg fikk var da vi drakk øl i frognerparken til midt på natta og jeg hele tiden vurderte å kysse deg uten å gjøre det, og jeg ikke turte si det før etterpå og du sa at faen, jeg tenkte det samme selv. nå er jeg alene og når navnet ditt står i facechatten vurderer jeg hele tiden om jeg skal si hei, men jeg gjør aldri det. ja, jeg har nok sikkert lest kortene feil.

fem.

hjertet mitt er beskytta av jordas atmosfære og kjærligheten er meteorider som skytes mot meg i 72 kilometer i sekundet og som fordamper før jeg treffes. nei, noen har truffet meg. de har etterlatt kratere i hjertet mitt; hjertet som nå ligner mer på grand canyon enn hjertene som staver ut "jeg ♥ deg».